Tinnitus – oppfatningen av lyd (f.eks. ringing, summing eller hvesing) i fravær av en ekstern kilde – er ikke bare et øreproblem; det er nært knyttet til måten hjernen behandler lyd på.

Det kan påvirke ett eller begge ører, og lyden kan være konstant eller intermitterende, høy eller lav, og kan variere fra mildt plagsom til alvorlig invalidiserende.

Tinnitus kan ha en betydelig innvirkning på hjernen, spesielt når den er kronisk eller alvorlig. Selv om tinnitus begynner i ørene, avhenger dens fortsatte oppfatning og innvirkning først og fremst av hvordan hjernen reagerer og tilpasser seg de unormale signalene.

Hvordan tinnitus påvirker hjernen:

1. Endringer i auditiv prosessering

Hjernen prøver å kompensere for tap eller reduksjon av stimuli som når øret (f.eks. på grunn av hørselstap).

Denne kompensasjonen forårsaker overdreven aktivitet i den hørbare cortex, noe som kan føre til konstant oppfatning av fantomlyder (ringing, summing, susing osv.).

2. Involvering av ikke-auditive hjerneområder