Puslespill fremkaller ofte komplekse ligninger eller logiske rutenett – men ikke alle krever beregninger. Noen er avhengige av noe mye mer grunnleggende: evnen til virkelig å se hva som er foran deg. Ta for eksempel dette tilsynelatende vanlige bildet: en stille fødestue på et sykehus. En ung mor holder sin nyfødte, en lege står i nærheten, medisinsk utstyr er pent arrangert, og en klokke henger på veggen. Ved første øyekast virker alt helt normalt – akkurat som du ville forvente etter en fødsel. Men se igjen. En subtil anomali lurer i det åpne synet – så liten at folk flest overser den ved første undersøkelse. La du merke til den? Viseren er på veggklokken.
Viseren er i en veggklokke. I stedet for tallet 8 viser urskiven bokstaven B. Ved første øyekast kan likheten i form – spesielt i visse fonter – lure øyet. Hjernen vår er programmert til å gjenkjenne mønstre og automatisk fylle ut hullene. Når vi ser en klokke, forventer vi tall, så hjernen vår «retter» ofte feilen uten vår bevisste bevissthet. Derfor glir feilen ubemerket forbi … helt til vi legger merke til den. Når du først legger merke til den, er det umulig å ikke se den. Hvorfor fungerer denne gåten? Det handler ikke om intelligens, men om oppmerksomhet. Hjernens tendens til å automatisere persepsjon (en prosess som kalles uoppmerksomhetsblindhet) betyr at vi ofte går glipp av ting.
